💔 Sjeiken inviterte 50 jenter til palasset sitt og kunngjorde at han ville gifte seg med den jenta hvis magedans han likte best. Men det var én uvanlig betingelse: hver jente måtte danse med ansiktet fullstendig tildekket. 😳
Han så nøye på alle opptredenene og pekte til slutt på en av jentene.
— Jeg har valgt henne.
Da jenta sakte tok sløret av ansiktet, stivnet sjeiken plutselig og klarte ikke å si et ord på flere sekunder. 😱
Del 1
Den kvelden samlet femti jenter seg i palasset til sjeik Rashid.
Alle var invitert til en uvanlig konkurranse.
Sjeiken ønsket å gifte seg og hadde bestemt seg for å velge sin kommende kone på en uvanlig måte.
Før konkurransen begynte, gikk han ut i den store salen og henvendte seg til jentene:
— I dag skal hver av dere danse magedans for meg. Jeg vil ikke vite hvem dere er eller hvilken familie dere kommer fra.
Jentene så på hverandre.
Så la sjeiken til:
— Men det er én betingelse. Under dansen må ansiktet deres være helt tildekket.
En av jentene spurte:
— Hvorfor?
Sjeiken smilte.
— Fordi jeg ønsker å velge en kvinne ikke etter utseende, rikdom eller opprinnelse. Jeg vil bare se karakteren og elegansen hennes.
Alle gikk med på det.
Én etter én gikk jentene ut på gulvet midt i salen.
Orientalsk musikk begynte å spille.
Noen danset selvsikkert, andre var sjenerte, og noen prøvde med all sin kraft å imponere sjeiken.
Han fulgte nøye med på hver eneste en, men reagerte nesten ikke.
Til slutt var det den siste jentas tur.
Hun gikk ut midt i salen.
Hun hadde på seg en enkel kjole, og ansiktet var helt dekket av et lett stoff.
Musikken begynte.
Og jenta begynte å danse.
Til å begynne med satt sjeiken helt rolig.
Men etter noen sekunder forandret blikket hans seg.
Han la merke til hvor selvsikkert hun beveget seg.
Det var ingenting prangende i dansen hennes.
Hun prøvde ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet.
Hun bare danset.
Da musikken tok slutt, ble det stille i salen.
Sjeiken så på jenta i noen sekunder og reiste seg deretter.
— Jeg har tatt mitt valg.
Alle de femti jentene stivnet.
Sjeiken pekte på nettopp henne.
— Jeg vil gifte meg med denne kvinnen.
Jenta senket hodet.
— Nå kan hun vise ansiktet sitt, — sa sjeiken.
Hun løftet sakte hendene mot sløret.
Stoffet begynte å gli ned.
Sjeiken så på henne med et svakt smil.
Men så snart ansiktet hennes ble synlig, forsvant smilet.
Han stivnet.
I noen sekunder bare stirret sjeiken på henne, som om han ikke kunne tro sine egne øyne.
— Det kan ikke være…
Det ble helt stille i salen.
Og jenta så bare rolig på ham.
Del 2
Sjeiken klarte ikke å ta øynene fra henne.
Foran ham sto ikke en ukjent skjønnhet.
Han kjente denne jenta svært godt.
Hun hadde jobbet i palasset i mange år.
Det var Leila – en av tjenestepikene hans.
Hun hjalp til på kjøkkenet, ryddet rommene og kom ofte med te til sjeiken.
Flere av gjestene begynte å se på hverandre.
En av jentene spurte overrasket:
— Kjente De henne fra før?
Sjeiken svarte ikke.
Han fortsatte å se på Leila.
— Hvorfor har du aldri fortalt meg at du kunne danse slik?
Leila smilte.
— Fordi De aldri spurte.
Sjeiken lo plutselig.
Han forsto hvorfor dansen hennes hadde virket så kjent.
Det var ikke bevegelsene.
Det var personligheten hennes.
Hun prøvde ikke å behage ham for enhver pris.
Hun prøvde ikke å vise frem rikdommen eller skjønnheten sin.
Hun var bare seg selv.
— Vil du virkelig gifte deg med meg? — spurte Leila stille.
Sjeiken så henne rett inn i øynene.
— Jeg valgte deg allerede før jeg så ansiktet ditt.
Han tok en pause.
— Og nå vet jeg at jeg valgte riktig.
Noen måneder senere ble bryllupet deres holdt i palasset.
Leila var ikke lenger tjenestepike.
Hun ble sjeikens kone.
Og når gjestene spurte Rashid hvorfor han hadde valgt akkurat henne blant femti jenter, svarte han alltid:
— Fordi hun den kvelden var den eneste som ikke prøvde å bli noen andre for min skyld.
Og nettopp derfor valgte sjeiken en kvinne som han tidligere ikke engang hadde sett på som en mulig brud.
