💔 På den første dagen på universitetet kom en ung mann i en rød kvinnekjole. Alle lo av ham … helt til han tok mikrofonen og sa noen ord som fikk hele salen til å bli stille. 😢💔
Førsteårsstudentene hadde samlet seg til den høytidelige åpningsseremonien.
Alle var pent kledd, glade og litt nervøse foran starten på et nytt livskapittel.
Men blant hundrevis av studenter la alle straks merke til en ung mann.
Han hadde på seg en lang, rød kjole.
Han sto litt for seg selv med blikket senket. Tårene rant nedover kinnene hans.
Først lo noen stille.
Så begynte hviskingen:
— Hvorfor har han tatt på seg den?
— Han vil sikkert bare ha oppmerksomhet.
Noen av studentene begynte til og med å filme ham med telefonene sine.
Den unge mannen hørte alt, men svarte ikke.
Han bare fortsatte å stå der og holdt noe hardt i hånden.
Da konferansieren kunngjorde starten på seremonien, gikk den unge mannen plutselig opp på scenen.
Han gikk bort til mikrofonen.
Det kom igjen latter fra salen.
Men den unge mannen løftet blikket og sa stille:
— Jeg vet at mange av dere ler av meg akkurat nå. Men jeg har ikke kommet hit for å spøke.
Latteren stilnet gradvis.
Den unge mannen trakk pusten dypt.
Så sa han noen ord som gjorde at ingen lenger smilte …
Del 2
Den unge mannen så på studentene og fortsatte:
— Jeg kom hit i stedet for søsteren min.
Det ble helt stille i salen.
Han fortalte at søsteren hans i flere år hadde drømt om å studere akkurat ved dette universitetet.
Og endelig hadde drømmen hennes gått i oppfyllelse.
Hun hadde kommet inn på første studieår og gledet seg enormt til sin første dag på universitetet.
Noen dager før studiestart kjøpte hun en rød kjole som hun ville ha på seg under den høytidelige åpningsseremonien.
Hun viste den til broren sin og sa:
— Du skal få se, jeg kommer til å være den vakreste på førsteåret.
Men hun fikk aldri oppleve sin første dag på universitetet.
En uke før studiestart omkom jenta i en bilulykke.
Broren hennes kunne ikke tro at hun var borte.
Da han senere gikk gjennom tingene hennes, fikk han øye på den røde kjolen.
Og han bestemte seg for at søsteren hans likevel skulle få være her en dag.
På dagen for den høytidelige åpningsseremonien tok han på seg kjolen hennes og kom til universitetet.
— Hun drømte så mye om å stå her blant de andre studentene, sa han og tørket tårene. — Derfor kom jeg hit for henne i dag. I det minste på denne måten vil jeg oppfylle drømmen hennes.
Ingen lo lenger i salen.
Noen senket hodet.
Noen tørket tårene.
Og flere av studentene gråt bare mens de så på den unge mannen i den røde kjolen.
Da gikk programlederen bort til ham, la hånden på skulderen hans og sa:
— I dag skulle søsteren deres ha stått her. Men drømmen hennes gikk likevel i oppfyllelse.
Den unge mannen nikket.
Og for første gang den dagen smilte han gjennom tårene.
