Moren gråt høyt og ba om å bli begravet ved siden av datteren sin, men så bøyde hun seg nærmere henne, oppdaget noe og skrek av skrekk 😨😱
Ved begravelsen hersket en trykkende stillhet. Den hvite salen var full av slektninger og nære venner som hadde kommet for å ta farvel med den unge jenta. Hun døde plutselig etter flere dager med høy feber og generell sykdomsfølelse. Legene snakket om en sjelden hjernebetennelse som førte til hjertestans. Gjenoppliving var ikke mulig.
I kisten så jenta ut som om hun sov: ansiktet var rolig, hendene lagt over brystet. Moren sto over henne og klarte ikke å holde tilbake tårene.
— Ta meg med henne! — gråt kvinnen.
Og plutselig…
Moren stivnet. Hun bøyde seg nærmere datteren og så det… 😱😱
Hun pustet tungt ut:
Moren gråt høyt og ba om å bli begravet ved siden av datteren sin, men så bøyde hun seg nærmere henne, oppdaget noe og skrek av skrekk.
— Vent… brystet hennes… hun… PUSTER!
Panikken spredte seg i salen. Noen trodde det bare var innbilning på grunn av sjokk og sorg. Men andre begynte også å se en svak bevegelse — brystet hennes hevet og senket seg.
— Hun lever! — ropte noen.
Ambulansepersonell kom raskt. Sjekk — puls var til stede. Blodtrykk svakt, men stabilt. Jenta ble sendt rett til intensivavdelingen.
Etter 24 timer kom diagnosen: lethargisk søvn. En sjelden tilstand der kroppen ser død ut, men livsfunksjonene fortsetter sakte.
I praksis en dyp søvn som ligner koma, men med mulighet for oppvåkning.
Senere viste det seg at legen hadde gjort en feil — den svake pulsen ble ikke oppdaget. Kroppstemperaturen var nesten nede på romtemperatur.
Moren gråt høyt og ba om å bli begravet ved siden av datteren sin, men da oppdaget hun noe og skrek.
Hun var offisielt erklært død.
Uten morens rop ville hun blitt begravet levende.
Nå er hun på sykehuset i stabil tilstand.
